Jeg trodde bare at jeg var lat

Jeg trodde bare at jeg var lat.

I flere år var jeg overbevist om at jeg rett og slett var lat.

Jeg satte meg ned for å ta tak i noe enkelt, som å svare på en e-post eller begynne på en liten oppgave, og… ingenting skjedde.

Det var ikke slik at jeg ikke ville gjøre det. Det ville jeg virkelig.

Men hjernen min sporet av med én gang: jeg åpnet datamaskinen, sjekket én ting, og plutselig satt jeg og så på tilfeldige videoer eller ryddet skrivebordet i stedet.

Det mest frustrerende? Jeg var helt klar over hva som skjedde.

Den indre stemmen som hele tiden skrek “Bare begynn!” gjorde det bare verre.

Det som forvirret meg mest, var hvor ujevnt det var.

Noen dager kunne jeg hyperfokusere i timevis og få alt gjort. Andre dager klarte jeg ikke engang å åpne riktig fane i nettleseren. Ingenting imellom.

Jeg skylte hele tiden på manglende disiplin. “Anstreng deg mer.” Men uansett hvor mye jeg presset meg selv, hjalp det aldri.

Til slutt begynte jeg å lese om ADHD, og plutselig falt alt på plass: de konstante distraksjonene, overtenkingen og prokrastineringen, selv om jeg visste bedre.

Så jeg bestemte meg for å teste ulike løsninger. Jeg forventet ikke noe mirakel, bare noe som kunne gjøre hverdagen litt mindre av en kamp.

Først gikk jeg den medisinske veien. Legen min skrev ut sentralstimulerende midler, vanlige førstevalg fordi de raskt kan påvirke dopamin og noradrenalin (fokus, oppmerksomhet, impulser).

For meg: ja til fokus, men også bivirkninger som rennende tanker, nedsatt appetitt, oppjaget eller avflatet følelse, ikke holdbart i lengden. Jeg testet også Strattera: greit, men subtilt og langsomt.

Etter det utforsket jeg mer naturlige alternativer. Litt på impuls testet jeg GymFit Mushroom + Ashwagandha Gummies. “Sopp og ashwagandha for fokus?” hørtes eksotisk ut, jeg ga dem en sjanse likevel.

Etter noen uker med daglig bruk merket jeg en tydelig endring. Roligere hode. Lettere å komme i gang uten mental dragkamp. Mindre distraksjon og overtenking, og mindre motstand.

Jeg har fortsatt dårligere dager, men de er mye mer håndterlige nå. Føles som om jeg har funnet noe som fungerer med hjernen min, ikke mot den.